Sværmere (1904)

Sværmere tar sted i et lite handelssted i Nordland. Her møter vi blant annet Mack, som driver en fiskelim-fabrikk, som bodde her med sine barn Fredrik og Elise. En annen person vi møter er "pikenes jens", Rolandsen. Han er en oppfinner med store ambisjoner. En dag klarte han å finne opp ett bedre fiskelim enn det Mack produserte, og han ønsket derfor å sende telegram til Tyskland for å høre om det var noen som ville kjøpe denne oppfinnelsen hans. Problemet var penger. Dette hadde ikke Rolandsen. Ett innbrudd hos Mack skapte oppstyr, og det ble utlovet en dusør for tyven. Rolandsen så på dette som en mulighet, og tok derfor skylden for innbruddet som han ikke hadde begått. Mack holdt sitt ord og ga Rolandsen 400 riksdaler for å ha vært ærlig. Disse pengene brukte han på telegrammet til Tyskland, og fikk tilbake ett tilbud på 100 000 riksdaler for oppfinnelsen!

Det sentrale med denne romanen er kjærlighet og penger. Penger er ofte motivasjonen for handlinger som blir gjort, og det samme gjelder kjærlighet. 

Hovedpersonene i handlingen:

• Ove Rolandsen

Ove Rolandsen var en telegrafist i handelsbygda. Han var bygdas sjarmør og bråkmaker. Han var forlovet med Marie Van Loos, som var Macks stuepike. Men selvom han var gift, lå han med andre damer, noe som han gjorde ofte. Han fikk ikke noen problemer med dette, ettersom at han var såpass likt av alle i bygda.

• Handelsmannen Mack

Mack var en rik kremmer som jobbet i fiskelim-fabrikken. Det er dette som har lagt grunnlaget for formuen hans. Han var høyt vurdert i sosieteten, og virker som en rettferdig mann som holder sitt ord.  (Dette viser han blant annet da han holdt sitt ord om å gi 400 riksdaler til den som tyven kom frem) Mack hadde to barn, Fredrik og Elise.

• Elise Mack

Elise Mack var datter av handelsmannen Mack. Hun var veldig vakker og hadde fått oppmerksomheten til Rolandsen. Men hun slet med dilemmaet mellom den rike kapteinen Henriksen og Rolandsen, men ender etterhvert opp med å gifte seg med kapteinen. Hun hjalp også faren sin i bedriften, sammen med sin bror.

• Presten

Presten var en yngre mann som var meget dominant overfor sin kone. Han var ny i byen, og han framsto som rik. Men sannheten er at han er fattig, og eier nesten ingenting, men kona og hennes utstråling gjør slik at folk tror han er rik. Han var meget god i kirketaler, hvor han var streng som praktiserte sin tro etter punkt og prikke.

• Prestefrua

Prestefrua kom fra en velsående familie som ønsket å nye overklassens privilegier. Hun var en stilig dage som likte å gå tur i området rundt bygda. Hun ville fremstå som rik, selv om hun ikke lenger var det. Hun var underlagt sin mann og fremsto som veldig uselvstendig og som en upraktisk kvinne med en barnslig oppførsel. I hemmelighet er hun litt forelsket i Rolandsen, og hun opplever erotisk spennin i møtet med ha selv om Rolandsen ikke følte noe tilbake.

• Enok

Enok var en fisker og bygdas ryktespreder. Han var personen bak innbruddet hos Mack, og han brukte pengene han tok til å være generøs med kirken for å øke sine muligheter til å bli kirketjener. Etterhvert blir han kirketjener. Enok har bare ett øre, på grunn av Levion som Enok erstattet i stillingen som prestens assistent.

• Marie van Loos

Marie van Loos var forlovet med Rolandsen. Hun var jomfruen på prestegården som var både dydig og praktisk lagd. Hun bekymret seg ofte for hvor Rolandsen var og hva drev med, ettersom at hun visste hvilke vaner han hadde - hun likte ikke at han flørtet med andre jenter. I slutten av historien reiser hun og sier til Rolandsen at han ikke er bra for henne, selv om hun innerst inne vil være med han.

• Klokkerdottera Olga

Olga tok over for Marie van Loos i jobben som stuepike for Mack. Hun var vakker, både utseende og personlighet. Hun var forelsket i sønnen til Mack, men hennes naivitet og yndighet fremmet Rolandsens erotiske følelser. Han smigret og begjærte henne, men hun avviste ham på en høflig måte. Til slutt forlover Olga seg med rikmannssønnen Fredrik.

The Secret Life Of Bees

"Bienes hemmelige liv er en rørende film om søken etter kjærlighet, familie og det å ha et sted å tilhøre.…"

The Secret Life Of Bees, på norsk Bienes hemmelige liv, er en historisk roman og bestselger fra 2002. I Norge har boken solgt mer enn 100 000 eksemplarer, og har solt mer enn 5 millioner eksemplarer på verdensbasis. Den ble skrevet av Sue Monk Kidd, og senere filmatisert av Gina Prince-Bythewood. Filmen kom ut i 2008. Jeg har både lest boken og sett filmen, men jeg har tenkt til anbefale filmen selv om boken også er verdt å lese!


Handlingen foregår på 60-tallet i USA, hvor raseskillet og likestillingskampen var viktige elementer. Hovedpersonen Lily, spilt av Dakota Fanning, er 14 år gammel og hvit. Lily's far er en dårlig far, bitter og voldelig etter at Lily's mor først forlot ham, og siden ble drept under uklare omstendigheter. Helt siden moren hennes døde da hun var 4 år gammel, har hun fått skylden for hennes død.
Når hjemstedet eksploderer i raseopptøyer, blir Rosaleen, hennes barnepike, arrestert og mishandlet. Lily skjønner hun må handle raskt, hvis ikke mister hun Rosaleen også. Det ender opp med at de rømmer sammen, og kommer, ikke helt tilfeldig, til ett lite samfunn av svarte birøktere. De kommer til en biefarm, eid av søstrene May, June og August, og her får de bo hvis de hjelper til på farmen. Rosaleen hjelper til på kjøkkenet mens Lily hjelper August med biene. Mens de bor her opplever de både glede og problematiske situasjoner knyttet til faren, samtidig som at hun finner mer ut om fortiden til den personen som betydde mest for henne i hele verden, nemlig moren hennes.

Raseskille og likestilling mellom mørkhudete og hvite på 60-tallet er to av temaene i handlingen. Jeg synes det er interessant og fascinerende å se hvordan mørkhudete ble behandlet på denne tiden. Dette får vi klart med oss i handlingen. Mishandling i hjemmet er også noe som fanger min oppmerksomhet. Lily får straff for å motsi eller ikke gjøre som faren vil. Hun må blant annet knele i timevis på grus som straff for dårlig oppførsel. Lily blir også skyldt for at moren forlot faren, og etterhvert ble drept. Handlingen er fylt med dyp urettferdighet, svik og vold. Jeg har sett filmen utrolig mange ganger, og blir aldri lei. Det er en veldig sterk og fin film, hvor du sitter å ler det ene øyeblikket og så har vondt i magen og tårer i øynene. Jeg anbefaler hvertfall filmen på det sterkeste og hvis du er glad i bøker, bør du definitivt lese denne! 

Slutten på litterært program

Nå nærmer vi oss slutten av litterært program! Vi har får gjort masse - filmet forskjellige snutter og  intervjuet med mye latter. Vi har brukt forskjellige dager på å filme. Den ene dagen filmet vi utenfor skolen, mens den andre gangen var vi hjemme hos han ene på gruppen - Einar. Der filmet vi kjønnsroller i familien, hvor faren kommer hjem fra jobb og kvinnen er på kjøkkenet. Intervjuet gjorde vi også på skolen, med litt hjelp fra vår klassekamerat Tobias.

I tillegg til egen filming, har vi også funnet videoer på nettet. Vi tar blant annet i bruk Kompani Orheim film trailer, ettersom at den viser noen eksempler på kjønnsroller. Der ser vi den dominante sjefen i huset - faren Terje - og den underliggende moren som blir slått.

Vi har også funnet en musikkvideo om kjønnsroller, som er laget av noen andre elever på en annen skole. Vi syntes den var relevant og valgte derfor å ta den med i vår presentasjon. I denne musikkvideoen viser også klare forskjeller på hvordan gutter og jenter "egentlig" skal være, men det finnes noen "avvik" som blir behandlet annerledes og ikke velkomne.

Samarbeidet i gruppen har vært bra. Vi har fordelt oppgavene likt, men også samarbeidet om alle oppgavene. Dette litterære prosjektet har vært morsomt å jobbe med ettersom at det var annerledes enn det vi pleier å gjøre i norsken! Synes innsatsen på gruppen har var bra, og vi har fungert godt sammen.

Litterært program

Vi holder på med ett prosjekt som kalles "Litterært program". Det går ut på at vi skal ta utgangspunkt i disse tre bøkene:
- Gift (Alexander Kjelland)
- Jonas (Jens Bjørneboe)
- Kompani Orheim (Tore Renberg)


Vi har fått i oppgave å være så kreative som mulig når dette prosjektet skal presenteres. Vi har derfor valgt å ha litt skuespill, dukketeater og musikk. Kjønnsroller er det temaet vi skal finne eksempler på og presentere i de forskjellige bøkene. I de tre bøkene finner vi mange kjønnsroller, blant annet dominante menn og kvinner som bare skal passe barna og lage mat.

Eventyr

Vi har tre hovedkategorier av eventyr:

Egentlige eventyrer - dette er den største ruppa av eventyr. Undereventyr hører under denne gruppen og handler om overnaturlige makter som troll og vetter. Novelleeventyr likner på undereventyrene, men handler ikke om overnaturlige vesener. Eksempel på egentlige eventyrer er: "Askeladden som kappåt med trollet" og "De tre bukkene bruse"

"De tre bukkene bruse" går også inn i neste hovedkategori - nemlig dyreeventyr. de er gjerne korte og handler om dyr som har fått menneskelige egenskaper. Et annet eksempel på et dyreeventyr er "Reveenka".

Den siste kategorien er skjemteeventyr. Disse latterliggjør menneskelige egenskaper eller personer som gjerne er ledende i lokalmiljøet sitt. Ofte rommer slike eventyr en kritikk av sosiale eller politiske forhold. Erotiske eventyr hører også til her. Eksempel på skjemteeventyr er "Mannen som skulle stelle heime" og "Dumme menn og troll til koner".

Hvis du er interessert i å se fortellingene, kan du klippe på disse videoene:

Askeladden som kappåt med trollet

De tre bukkene bruse

Reveenka

Nasjonalromantikken - åndsstrømningen

Nasjonalromantikken var dominerende på 1800-tallet i hele Norden. Bevegelsen startet i Tyskland, hvor Johann Gottfried von Herders tanker om folkediktingen ble sentrale. Disse ideene fikk også innflytelse i blant annet Øst-Europa og i Danmark. I 1840- og 1850-årene ble norsk åndsliv sterkt preget av oppdagelsen av verdiene i folkekulturen - bondekulturen.

Et hovedverk fra nasjonalromantikken

Under nasjonalromantikken hadde folket en trang til å levendegjøre en fortid som særlig bøndene hadde tatt vare på. Fra ca. 1840 kom det nasjonale gjennombruddet innenfor diktning, hvor personer som Henrik Wergeland, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. 

Nasjonalromantikken var en variant av romantikken. Vi har to typer nasjonalromantikk - Poetisk svermeri og en vitenskaplig orientert retning. Språktiden var også gjeldende under nasjonalromantikken. Noen mente vi trengte et eget språk. Det var på denne tiden vi fikk de to skriftspråkene: nynorsk og bokmål. Nynorsk er en variant av blandede dialekter i Norge, mens bokmål er dansk bare fornorsket. "Opphavsmannen" til nynorsk er Ivar Aasen.

Her der du en tabell av noen viktige punkter fra første halvdel på 1800-tallet: 

Barokken

Barokken startet omkring år 1600 i Roma, som videre spredte seg til resten av Europa. Det en epoke som varte fra 1550 og til 1700 og som ikke kom til Norgen før 1650- 1750, hvor europeisk kunst sto sentralt. Barokken understreker hvor skjør og forgjengelig tilværelsen på jorda er, og hvor avhengig menneskene er av Gud. En viktig person i Barokken er Petter Dass, som var en norsk teolog og dikter. Hans mest kjente salme heter "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære", og en av strofene lyder slik:

Høyen hall og dyben sal skal vike,

jord og Himmel falle skal tillike,

her bjerg og tinde skal slett forsvinne,

men Herrens minne til tusen sinde

skal stige. 

Petter Dass

Litteraturen og kunsten i barokken benytter sterke og dramatiske virkemidler, i motsetning til renessansens ro og beherskelse. Malerkunsten var svulmende, pompøse og detaljrike former med dramtisk og dynamisk, følelsesladet perspektiviske effekter. Trettiårskrigen herjet i store deler av Europa - hvor pester og religiøse rofølgelser førte til mye dramatikk. Barokkens malerkunstnere brukte som regel religiøse motiver, og var spesielt glad i å avbilde hendelser fra bibelhistorien. Et eksempel på det er maleren Artemisia Gentileschi. Han malte et bilde som viser at den jødiske enken Juditch dreper fiendens hærfører Holofernes ved å sage av hodet hans.

Judith dreper Holofernes (1621)

Et viktig virkemiddel i bildekunsten og arkitekturen fra denne perioden er kontrasten. altså motsetningen mellom skarpt lys og dyp skygge er en viktig effekt når det gjelder å skape liv. I barokkens musikk er også kontrasten viktig - som dreier seg om svak og sterk lyd.