Nasjonalromantikken - åndsstrømningen

Nasjonalromantikken var dominerende på 1800-tallet i hele Norden. Bevegelsen startet i Tyskland, hvor Johann Gottfried von Herders tanker om folkediktingen ble sentrale. Disse ideene fikk også innflytelse i blant annet Øst-Europa og i Danmark. I 1840- og 1850-årene ble norsk åndsliv sterkt preget av oppdagelsen av verdiene i folkekulturen - bondekulturen.

Et hovedverk fra nasjonalromantikken

Under nasjonalromantikken hadde folket en trang til å levendegjøre en fortid som særlig bøndene hadde tatt vare på. Fra ca. 1840 kom det nasjonale gjennombruddet innenfor diktning, hvor personer som Henrik Wergeland, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. 

Nasjonalromantikken var en variant av romantikken. Vi har to typer nasjonalromantikk - Poetisk svermeri og en vitenskaplig orientert retning. Språktiden var også gjeldende under nasjonalromantikken. Noen mente vi trengte et eget språk. Det var på denne tiden vi fikk de to skriftspråkene: nynorsk og bokmål. Nynorsk er en variant av blandede dialekter i Norge, mens bokmål er dansk bare fornorsket. "Opphavsmannen" til nynorsk er Ivar Aasen.

Her der du en tabell av noen viktige punkter fra første halvdel på 1800-tallet: 

Barokken

Barokken startet omkring år 1600 i Roma, som videre spredte seg til resten av Europa. Det en epoke som varte fra 1550 og til 1700 og som ikke kom til Norgen før 1650- 1750, hvor europeisk kunst sto sentralt. Barokken understreker hvor skjør og forgjengelig tilværelsen på jorda er, og hvor avhengig menneskene er av Gud. En viktig person i Barokken er Petter Dass, som var en norsk teolog og dikter. Hans mest kjente salme heter "Herre Gud! Ditt dyre navn og ære", og en av strofene lyder slik:

Høyen hall og dyben sal skal vike,

jord og Himmel falle skal tillike,

her bjerg og tinde skal slett forsvinne,

men Herrens minne til tusen sinde

skal stige. 

Petter Dass

Litteraturen og kunsten i barokken benytter sterke og dramatiske virkemidler, i motsetning til renessansens ro og beherskelse. Malerkunsten var svulmende, pompøse og detaljrike former med dramtisk og dynamisk, følelsesladet perspektiviske effekter. Trettiårskrigen herjet i store deler av Europa - hvor pester og religiøse rofølgelser førte til mye dramatikk. Barokkens malerkunstnere brukte som regel religiøse motiver, og var spesielt glad i å avbilde hendelser fra bibelhistorien. Et eksempel på det er maleren Artemisia Gentileschi. Han malte et bilde som viser at den jødiske enken Juditch dreper fiendens hærfører Holofernes ved å sage av hodet hans.

Judith dreper Holofernes (1621)

Et viktig virkemiddel i bildekunsten og arkitekturen fra denne perioden er kontrasten. altså motsetningen mellom skarpt lys og dyp skygge er en viktig effekt når det gjelder å skape liv. I barokkens musikk er også kontrasten viktig - som dreier seg om svak og sterk lyd.

Renessanse: Mennesket i sentrum

Renessanse er en tidsepoke, som varte fra ca. 1400-tallet til 1600-tallet. Ordet betyr gjenfødelese, og for "renessansemennesker" er det tankene, filosofien, og menneskesynet fra antikkens Hellas og Roma som står sentralt. Renessansen ble brukt som en betegnelse for idéstrømninger som brøt med det middelalderske livssyn og middelalderens kirkekultur. Vi sier renessansen var opprinnelsen til den individuelle kunstner.

Mennesket er i fokus

Renessansen er svært viktig kulturlivet. Den viser bruddet på tidligere holdninger til religion og menneskesyn - middelalderens kollektivistiske menneskesyn blir utfordret av tanken om enkeltmenneskets verdig og kritiske spørsmål til kirken. Renessansen påvirket ikke Norge noe særlig, men noen av ideene var grunnlaget for svært mye av vår utvikling. Det var flere årsaker til at renessansen ikke kom til Norge før på sent 1500-tallet. Landet var fremdeles svært svekket etter svartedauden, samtidig som de var i union med Danmark.

Renessansen kom til Norge rundt 1550

Levende modeller ble blant annet tatt i bruk da kunstnerne tegnet/malte bilder. Dette gjorde de for å studere perspektiver og proporsisjoner. En svært viktig person som gjorde dette er Leonardo da Vinci (1452-1519). Han var en multikunstner som dissikerte lik for å lære mer om menneskelig anatomi. Han berømte tegning av det menneskelige legemes proporsisjoner, illustrerer renessansens idé om mennesket som målestokk for alle ting: Menneskekroppen forener med sine harmoniske proporsjoner de to ideelle geometriske formene: sirkelen og kvadratet.

Leonardo da Vinci sin mest kjente tegning: "Den vitruviske mann"

Andre viktige personer i renessansen er Shakespeare, Michel de Montaige og Miguel de Cervantes:

William Shakespeare (564-1616) er kanskje verdens aller fremste forfatter. Et av hovedverkene hans er Hamlet. Det er en tragedie som handler om Hamlet, prins av Danmark, som ønsker å ta hevn på sin onkel Claudius, som drepte hans far (kongen av Danmark) og overtok tronen og ektet hans mor. Skuespillet sklidrer forræderi, hevngjerrighet, blodskam og moralsk korrupsjon på livlig vis.

William Shakespeare

Michel de Montaige (1533-1592) er oppfinneren av essaysjangeren, og han spilte en viktig rolle i renessasen fordi han var en av de forfatterne som hadde blikket innover og "dissikerte" sitt eget sinn - for å finne ut hva det egentlig vil si å være menneske. Essayene hans er moderne skrevet og han skriver om alle emner som har med det menneskelige å gjøre, hvor han bruker seg selv som forskningsobjekt. Tekstene hans handler både om de store eksistensielle spørsmål og om hverdagslige observasjoner som opptar ham.

Michel de Montaigne

Miguel de Cervantes (1547-1616) var en spansk forfatter, som er mest kjent for romanen Don Quijote. Den ble regnet som den første moderne roman - hvor jeg-fotelleren kommer godt frem og leseren blir "oppfunnet". Romanen kom i to deler - en i 1605 og den andre i 1615. Don Quijote har gitt stor innflytelse på senere romankunst, og andre har trengt dypt inn i den og funnet levende inspirasjon. Miguel de Cervantes' roman har avfødt en lang rekke kommentarer og fortolkninger.

Miguel de Cervantes

Islendingssagaene

Islendingssagaene er episke tekser - "realistiske romaner", som ble skrevet av en ukjent forfatter. Sagaene, som er fra 870-1030 da Norge befolket Island, handler om ulike ætter i landnåmstiden. Disse tekstene ble ikke skrevet ned før på 1200- 1300-tallet, noe som betyr at fortellingene har gått fra person til person ved folkemunne. Vi har rundt 30 sagaer, hvor alle i hovedsak handler om det samme - strid/konflikt. Årsaken til dette er kjærlighet og ære, noe som var svært sentralt rundt denne tiden.

Oppbyggingen av sagaene:

En liste over noen viktige islendingssagaer:

• Gunnlaug Ormstung saga
• Gisle Sursson saga
• Njåls saga
• Egilss saga
• Laxdølasaga 

Dette bildet er fra Gunnlaug Ormstung saga

Islendingssagaene har sin egen "skrivestil". Fortellingene er hardkokte, hvor dialogene er dramatiske. Det vises veldig lite følelser i sagaene (objektive referater), men disse følelsene blir i stede uttrykt i kvadene. Indirekte personbeskrivelser, f.eks. blodrød i ansiktet, knapphet (språklig) og underdrivelse er også normalt i sagaene.  

Den moderne litteraturen og islendingssagaene har noe likheter. Skjebnetro er ett av dem - som blir brukt i mange filmer f.eks. Twilight. 

Bilde er fra Egils saga, som ble skrevet ned på 1700-tallet 

Snorre Sturlason & Heimskringla

Snorre Sturlason levde fra 1179 til 1241. Han kom fra en kongeslekt, og vokste opp på gården Odde (et kultursentrum). Han var glad i rikdom og makt, og arbeidet seg opp til å bli Islands rikeste og mektigste mann i sin tid. Snorre var kjent som høvding, ikke forfatter, men ifølge tradisjonen skal Snorre stå bak to av de mest sentrale verkene i norrøn tid: Snorra-Edda og Heimskringla.

Heimskringla, også kalt Norges kongesagarer, ble trolig skrevet rundt 1230. Den er satt sammen av mange kongesagaer, og forteller historien fra før Harald Hårfagres tid til Magnus Erlingsson, noe som strekker seg over tre hundre år (siste delen av 800-tallet og til 1170-tallet). Sagaen om Olav den hellige fyller nesten halve verket. Det er en viss usikkerhet om hvordan verket ble til; var det én manns arbeid, eller en samling av kongebiografier som har blitt endret og redigert?

Det sies at Snorre har brukt skaldekildene som historisk kilde når kongesagaene ble utformet. I Heimskringla møter vi ofte henvisninger til hva skaldene har diktet. Snorre forteller at under slaget på Stiklestad i 1030 ble Olavs motstandere redde da de så ham i ansiktet, og vi ser at Snorre har brukt et kvad av Sigvat skald som kilde:
Da kong Olav gjekk fram or skjoldborga og fremst i fylkinga og bøndene såg han i andletet, reddast dei og vart handfalne. Dette nemner Sigvat:


Visseleg nifst, det trur eg, 
var det for fiendeflokken, 
inn i den kampglade Olavs 
eldkvasse augo å skode.

Trøndske menner da møte 
hans morske åsyn ei torde; 
hersars høge herre 
hadde eit blikk som skremde. 


Heimskringla ble oversatt til dansk på 1500-tallet, og fra 1800-tallet har kongesagaene vært folkelesning i Norge. Dette verket er trolig den som har gitt det største bidraget til nordmennenes bilde av sitt eget land i vikingtid og tidlig middelalder.

Det gammelengelske heltediktet - Beowulf

Beowulf ble skrevet i rundt år 750 av en ukjent person på gammelengelsk. Originalen har over 3000 vers, og den handler om den tapre og edle Beowulf som ble gautenes konge. Handlingene foregår i Sør-Sverige, men Beowulf reiser også til Danmark for å hjelpe til i kampen mot en grusom kjempe. Beowulf får drept både monsteret Grendel og dets like avskylige mor. Så reiser han hjem og blir kronet til konge i hjemlandet.

Åpningen er opprinnelig slik:
”Hwæt, we Gar- Dena in geardagum, theodcyninga thrym gefrunon, hu da æthelingas ellen fremedon”

Siste del av diktet foregår 50 år senere, hvor en drage truer gautenes undergang og kong Beowulf må til pers for å redde folket sitt. Han klarer å drepe dragen, men dør på heltemodig vis etter dødelige sår. 

Dette bilde er tatt fra filmen, som ble laget i 2007.

Før diktet ble nedskrevet, ble det overlevert som såkalt muntlig epos. Dette var svært normalt på denne tiden, men på grunn av dette ble mange helteepos borte. Disse middelaldereposene hyller heltemodige bedrifter i fjern fortid.

Oppgaver: 

1. Let etter gamle ord og utrykk vi ikke bruker idag.

- Havgyger, som er et kvinnelig havmonster som er kjent fra norrøn mytologi og folktro. 

- Frende, det samme som slektning, familie, etterkommer, slekt.

- Strev og møye

2. Finner du noen språklige bilder, som sammenligninger eller metaforer? 

- "Han svingte sverdet med all sin kraft - han holdt ikke igjen - slik at det ringmønstrete bladet sang en morderisk kampsang mot hodet hennes."

- "Sverdet ble tæret bort, oppspist av blodet etter kampen; våpnet smeltet fullstendig bort som isen om våren, (...)."

3. Hvilke moderne historier tror du Beowulf har inspirert?

- Jeg tror historien om Beowulf har inspriert blant annet Star Trek, som tar Beowulf diktet i bruk i episoden "Heroes and Demonds". 

4. Hvilke elementer i historien kjenner du igjen i for eksempel fantasy- og eventyrsjangeren? Og finner du noen tegn til overnaturlighet?

- Dette med monsteret Grendel og moren er definitivt noe å kjenne igjen i eventyrsjangeren. Det er overnaturlighet - noe som ikke finnes i virkeligheten. 

5. Finn frem adjektiver som beskriver helt eller monster. Skriv gjerne ned tekstutdrag.

- Jeg fant ett lite utdrag fra teksten som handler om moren til monsteret Grendel: 

"Straks ble hun var, hun som i et halvt hundre år blodtørstig hadde vokst sjen der omkring, vill og glupsk, at en mann kom ovenfra for å granske utyskenes bolig."

6. Hva tenker du om Beowulf etter at du har lest teksten? Hva kjennetegner ham?

- Beowulf virker som en modig mann, som er sterk og god i kamp. 

7. Er det tegn på hedenske ideer i teksten? Er det tegn på tidlig kristendom?

- I teksten er Gud nevnt flere ganger. "Gud gav ham seier", "Herren den vise som hersker i himmelen" og "(...) de takket Gud og gledet seg over at de nå fikk se høvdingen sin frisk og sunn" er eksempler på dette. 

8. Hvilket motiv har Beowulf for å drepe Grendel? 

- Beowulf dreper Grendel fordi monsteret angrep den danske mjødhallen Heorot og dens beboere, noe som førte til stor skade. Beowulf ville ta hevn. 

9. Hvordan dør Grendel? 

- Grendel døde ved at han fikk et hardt hogg av sverdet så hodet fly av, etter at han ble skadet under striden i Heorot.

10. Beowulf blir nevnt med mange forskjellige betegnelser. Nevn noen. 

- Beowulf blir nevnt med forskjellige betegnelser, ett av dem er "gautehøvdingen" som blir brukt i starten av tekstutdraget. 

Det er ikke bare kos i vinterferien

Da var det vinterferie, og som vanlig går ALLE nordmenn på ski. Og det i all slags vær! I hele februar har det vært ordentlig dritt vær, men dette stopper ikke de godtroende nordmennene. Vi går rundt på fjellet og spise pølser og drikker saft. Ingenting kan stoppe oss, eller hva? Det regner i bøtter og spann, men det spiller ingen rolle siden ”det finnes ikke dårlige vær, bare dårlige klær”. Derfor går alle nordmenn en seks timers tur hver dag, og etter turen aker barna og koser seg. Etter tolv timer med frisk luft og solskinn, går familien inn og ser på OL. Sitter foran peisen på hytta og koser seg med en god kopp kakao mens man ser Bjørgen går i mål. Vi står i sofaen å roper og hopper, skriker mot svenskene og roper dritt. Vi knuser dem med hele ni medaljer, uten hjelp fra Northug. 

Etter dagens OL, spiller vi brett spill og spiser en god middag. Barna ser på sin tredje film, og er ikke i nærheten av det å være trøtt engang. Mannen i huset må måke og pese ute i mørket, står å bander og sverter med våte sko. Det er som å høre min egen pappa. Likevel koser mannfolka seg mens de holder på med dette; ordentlig mannfolkjobb. Når de er ferdig kommer de inn, leser litt i avisa og ser på tv med resten av familien. Legger ungene etter en travel dag, og ønsker egentlig å gjøre det samme. Mødrene passer huset og er utslitt etter all vaskinga av hytta. Støvet har lagt seg som et teppe på alle møblene, og det er oss kvinner som må vaske. Alle er utslitt på kvelden, og legger seg ikke altfor tidlig. Dette er ordentlig hyttekos… Neida. Joda.

Men det som er synd her er at imens all denne lykken varmet nordmenns hjerter, la vi ikke merke til andre ting som skjedde rundt omkring i verden. Har du i det hele tatt fulgt med på kaoset i Ukraina? Skyldfølelse?

Hvis du har lyst til å lese litt om det nå, kan du trykke på denne linken: 

http://direkte.vg.no/studio/krisen-p-krim-halvya

Formål med norskfaget

Hva er vitsen med norskfaget, og hvorfor trenger vi så mange timer i uken når vi allerede kan det?!

Norsk er et veldig sentralt og viktig fordi det brukes i alle andre fag. Tenkt hvordan det ville gått i samfunnsfag dersom du ikke klarte å skrive en god og forståelig tekst. Det å uttrykke seg krever at du klarer å skrive norsk. Norsk gir oss kulturforståelse og identitetsutvikling, samtidig som det er viktig for dannelse og kommunikasjon. Norskfaget gir deg muligheten til å finne din egen stemme, ytre deg og få svar.

To viktige hovedområder i faget:

Muntlig kommunikasjon, som handler om å lytte og snakke i forskjellige sammenhenger. Vi elever må også forstå, oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Vi må også kunne uttrykke våre kunnskaper, tanker og ideer med et variert ordforråd, samtidig som å tilpasse språk, utrykksformer og formidlingsmåte.

Skriftlig kommunikasjon, går ut på å lese og skrive norsk. Opplæring i lesing skal være med på å gi eleven lyst til å lese og skrive ulike sjangre. Skrivingen går ut på å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike sjangrer og tekster. Godt ordforråd, ferdigheter med tekstoppbygging og kjennskap til språklige konvensasjoner er viktig for god skriftlig kommunikasjon.

I det første halvåret i vg1 har vi blant annet hatt om Episke tekster, tekstbinding, novelleanalyse, komma-kurs, språk over grenser og et leseprosjekt. Vi brukte omtrent fire uker på dette prosjektet. Vi ble delt i grupper på fire, hvor alle skulle lese samme bok. Vi fikk oppgaver rundt boka, blant annet å analysere, referere og finne bilder til det vi hadde lest om. Alt dette ble lagt ut på en blogg vi hadde felles. Hvis du vil finner du bloggen her! http://kompanivamm.blogspot.no 

Nå har vi gått over til sakprosa, hvor vi for det meste holder på med artikkelsjangeren. 

Liste over bøker jeg har lest

Dette innlegget vil bli oppdatert hver gang jeg leser en ny bok.

1. Kompani Orheim, skrevet av Tore Renberg

    Tema: Oppvekst, vold og familie 

    Denne filmen er dramatisert

2. Barnepiken, skrevet av Kathryn Stochett

    Tema: Raseskillet mellom svarte og hvite og vold

    Dramatisert

3. CeeCee Honeycutts reddende engler, skrevet av Beth Hoffman

    Tema: familieproblemer og kjærlighet

4. Bienes hemmelige liv, skrevet av Sue Monk Kidd

    Tema: Raseskillet og vold 

    Dramatisert

Hvorfor "Et lite stykke Norge"?

Jeg synes "Et lite stykke Norge" er en passende tittel til min blogg, fordi dette er en norskblogg med masse forskjellige norskrealaterte innlegg. I tillegg til dette er "Et lite stykke Norge" et begrep som Freia sjokoladefabrikk bruker på sin velkjente norske melkesjokolade. "Et lite stykke Norge" har blitt et begrep på noe som er typisk norsk.

CeeCee Honeycutts reddende engler

CeeCee Honeycutts reddende engler ble skrevet av Beth Hoffman. Bienes hemmelige liv møter Barnepiken i denne sørstatsromanen som gnister av humor, varme og kvinnelig visdom. Boken har 356 sider, og den kom ut i 2011 av forlaget Gyldendal. Sjangeren er drama.

Forfatteren, Beth Hoffman, ble født i 1954 i Ohio, USA. De første årene bodde hun med sin mor, far og storebror på besteforeldrenes gård i nordlige Ohio. På den tiden hadde hun ikke mange å leke med, og hun lagde derfor fantasivenner, hvor hun tegnet dem og husene deres, lagde historier om dem og fant på interessante navn til dem. Helt siden hun var liten, var det skriving og tegning hun likte best. Da hun var 11 år gammel skrev hun noveller og solgte tegningene sine helt til hun var 14 år gammel. Hennes drøm har alltid vært å bli en forfatter, og i 2008 kom hun ut med sin første bok. Den heter Kids' Easy Quilting Projects.
Moralen i historien om livet hennes er at man skal ta sjangser, gjøre det du drømmer om, tilgi, gi slipp og gå videre. Hvis livet gir deg utfordringer, så er det en grunn for det.

Boken, som foregår på 60-tallet, handler om 12 år gamle CeeCee som har brukt halve livet sitt på å ta vare på sin psykotiske mor, Camillie. Hun var en tidligere skjønnhetsdronning, og har aldri klart å få fortiden ut av hodet, noe som har gjort henne til hele byens klovn. CeeCee er flau og irritert på moren sin, noe som gjør at hun på en måte misliker moren sin og gir henne skylden for småting. Hun har kun én venn, og det er naboona, fru Odell. Hun er en gammel dame med mye livsvisdom. CeeCee og fru Odell tilbringer mye tid med hverandre, og man kan si at fru Odell er som en bestemor for henne.
En dag ble Camille, moren, påkjørt av en lastebil. Faren til CeeCee er veldig fraværende og mye på jobb, og det ender opp med at hennes granttante Tootie kommer å henter henne hjem til seg selv i Savannah. Her blir hun kjent men tante Tooties svarte kokke Oletta, naboene hennes og andre medlemmer av tante Tooties omgangskrets. CeeCee og Oletta utvikler et godt vennskapsbånd, hvor Oletta forteller historier om både henne selv og tante Tootie. CeeCee blir omgitt av deres omsorg og omtanke, og sakte men sikkert begynner hun å savne moren sin, noe som hun trodde aldri hun ville. Samtidig som å gå litt videre i livet sitt.

Utdrag:
Fredag 2. Juni 1967
"Det var tre øyenvitner, og alle sa det samme: Iskrembilen Den glade ku kom over en bakkekam og traff mamma så hardt at hun ble slått ut av de geraniumrøde silkeskoene sine. En tykkmaget politimann sto i oppkjørselen vår og forklarte pappa at mamma hadde dødd momentant.
     "Det gjør meg vondt å måtte komme med en så grusom nyhet. Det gjør det virkelig. Det skjedde så fort at hun ikke merket noe som helst, herr Honeycutt - det kan jeg forsikre Dem om."
Bena mine ble som gelé, og jeg grep tak i vinduskarmen på rommet mitt for å holde meg oppe. Røde sko? Ja, hun hadde på seg de røde ynglingsskoene sine. 
Pappa sto askegrå i ansiktet og stirret mot huset. Et lite, glødende øyeblikk var blikket hans låst i mitt. Tusen usagte ord hang i luften mellom oss. Stemmen hans brast da han snudde seg mot politimannen og sa: "Hvor… hvor var det De sa det skjedde?"



Boken er lettlest og søt. Det er fordi den gir oss historien om en jente som mister sin mor - men finner mange andre kvinner i sitt liv. Boken er også spennende på grunn av CeeCee Honeycutts vanskelige oppvekts med sin psykotiske mor og fraværende far. Da moren døde ble CeeCees fremtid usikker, men heldivis ble hun hentet av sin ukjente grandtante.

Det er en veldig varm og god bok, som forteller hvordan vennskapet mellom kvinner kan være. Disse kvinnene lærte CeeCee om livet. Handlingen er både spennende og interresant, og passer godt til både ungdom og voksne. Jeg likte boken veldig godt, hvor coveret gjenspeiler den søte fortellingen. Jeg anbefaler alle jentene å lese den.

"Et lite stykke Norge"

Hei!

Dette er en blogg hvor bare norskrelaterte innlegg vil bli publisert. Her legger jeg ut forskjellig prosjekter, og det første vi skal ha heter "Ord for dagen".  Min bok heter "CeeCee Honeycutts reddende engler".


- Marie