CeeCee Honeycutts reddende engler ble skrevet av Beth Hoffman.
Bienes hemmelige liv møter
Barnepiken i denne sørstatsromanen som gnister av humor, varme og kvinnelig visdom. Boken har 356 sider, og den kom ut i 2011 av forlaget Gyldendal. Sjangeren er drama.
Forfatteren, Beth Hoffman, ble født i 1954 i Ohio, USA. De første årene bodde hun med sin mor, far og storebror på besteforeldrenes gård i nordlige Ohio. På den tiden hadde hun ikke mange å leke med, og hun lagde derfor fantasivenner, hvor hun tegnet dem og husene deres, lagde historier om dem og fant på interessante navn til dem. Helt siden hun var liten, var det skriving og tegning hun likte best. Da hun var 11 år gammel skrev hun noveller og solgte tegningene sine helt til hun var 14 år gammel. Hennes drøm har alltid vært å bli en forfatter, og i 2008 kom hun ut med sin første bok. Den heter Kids' Easy Quilting Projects.
Moralen i historien om livet hennes er at man skal ta sjangser, gjøre det du drømmer om, tilgi, gi slipp og gå videre. Hvis livet gir deg utfordringer, så er det en grunn for det.
Boken, som foregår på 60-tallet, handler om 12 år gamle CeeCee som har brukt halve livet sitt på å ta vare på sin psykotiske mor, Camillie. Hun var en tidligere skjønnhetsdronning, og har aldri klart å få fortiden ut av hodet, noe som har gjort henne til hele byens klovn. CeeCee er flau og irritert på moren sin, noe som gjør at hun på en måte misliker moren sin og gir henne skylden for småting. Hun har kun én venn, og det er naboona, fru Odell. Hun er en gammel dame med mye livsvisdom. CeeCee og fru Odell tilbringer mye tid med hverandre, og man kan si at fru Odell er som en bestemor for henne.
En dag ble Camille, moren, påkjørt av en lastebil. Faren til CeeCee er veldig fraværende og mye på jobb, og det ender opp med at hennes granttante Tootie kommer å henter henne hjem til seg selv i Savannah. Her blir hun kjent men tante Tooties svarte kokke Oletta, naboene hennes og andre medlemmer av tante Tooties omgangskrets. CeeCee og Oletta utvikler et godt vennskapsbånd, hvor Oletta forteller historier om både henne selv og tante Tootie. CeeCee blir omgitt av deres omsorg og omtanke, og sakte men sikkert begynner hun å savne moren sin, noe som hun trodde aldri hun ville. Samtidig som å gå litt videre i livet sitt.
Utdrag:
Fredag 2. Juni 1967
"Det var tre øyenvitner, og alle sa det samme: Iskrembilen Den glade ku kom over en bakkekam og traff mamma så hardt at hun ble slått ut av de geraniumrøde silkeskoene sine. En tykkmaget politimann sto i oppkjørselen vår og forklarte pappa at mamma hadde dødd momentant.
"Det gjør meg vondt å måtte komme med en så grusom nyhet. Det gjør det virkelig. Det skjedde så fort at hun ikke merket noe som helst, herr Honeycutt - det kan jeg forsikre Dem om."
Bena mine ble som gelé, og jeg grep tak i vinduskarmen på rommet mitt for å holde meg oppe.
Røde sko? Ja, hun hadde på seg de røde ynglingsskoene sine.
Pappa sto askegrå i ansiktet og stirret mot huset. Et lite, glødende øyeblikk var blikket hans låst i mitt. Tusen usagte ord hang i luften mellom oss. Stemmen hans brast da han snudde seg mot politimannen og sa: "Hvor… hvor var det De sa det skjedde?"
Boken er lettlest og søt. Det er fordi den gir oss historien om en jente som mister sin mor - men finner mange andre kvinner i sitt liv. Boken er også spennende på grunn av CeeCee Honeycutts vanskelige oppvekts med sin psykotiske mor og fraværende far. Da moren døde ble CeeCees fremtid usikker, men heldivis ble hun hentet av sin ukjente grandtante.
Det er en veldig varm og god bok, som forteller hvordan vennskapet mellom kvinner kan være. Disse kvinnene lærte CeeCee om livet. Handlingen er både spennende og interresant, og passer godt til både ungdom og voksne. Jeg likte boken veldig godt, hvor coveret gjenspeiler den søte fortellingen. Jeg anbefaler alle jentene å lese den.
