Nasjonalromantikken var dominerende på 1800-tallet i hele Norden. Bevegelsen startet i Tyskland, hvor Johann Gottfried von Herders tanker om folkediktingen ble sentrale. Disse ideene fikk også innflytelse i blant annet Øst-Europa og i Danmark. I 1840- og 1850-årene ble norsk åndsliv sterkt preget av oppdagelsen av verdiene i folkekulturen - bondekulturen.
Et hovedverk fra nasjonalromantikken
Under nasjonalromantikken hadde folket en trang til å levendegjøre en fortid som særlig bøndene hadde tatt vare på. Fra ca. 1840 kom det nasjonale gjennombruddet innenfor diktning, hvor personer som Henrik Wergeland, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
Nasjonalromantikken var en variant av romantikken. Vi har to typer nasjonalromantikk - Poetisk svermeri og en vitenskaplig orientert retning. Språktiden var også gjeldende under nasjonalromantikken. Noen mente vi trengte et eget språk. Det var på denne tiden vi fikk de to skriftspråkene: nynorsk og bokmål. Nynorsk er en variant av blandede dialekter i Norge, mens bokmål er dansk bare fornorsket. "Opphavsmannen" til nynorsk er Ivar Aasen.
Her der du en tabell av noen viktige punkter fra første halvdel på 1800-tallet:
